Goddagmann & Økseskaft

Goddagmann & Økseskaft

Goddagmann & Økseskaft

Velkommen til Tåkens tidsalder

Vi vil gjerne få lov til å ønske velkommen til det 21-århundre, tåkens tidsalder.

Velkommen til Www.GoddagmannOkseskaft.org

Arven etter Bush

Idiotens tidsalderPosted by Goddagmannokseskaft.org Sat, November 28, 2015 10:33:46

Vel mine venner, mens vi klager glemmer vi. Vi glemmer valget vi tok og veien vi gikk. Det er ikke uten grunn vi har kommet hit vi er i dag. Det vi nå opplever er innhøstingen av hva vi sådde. Eller som ordtaket går, som man reder så ligger mann.

Nei, flyktningkrisen, om vi i det hele tatt kan kalle den det, er og blir vår skyld.
Dette var vårt valg, veien vi tok.
Flyktningstrømmen vi har til Europa nå, er jo nøyaktig det vi ville oppnå. Ikke noe annet.
Når vi satt spent og heiet frem koalisjonen USA med Vesten, som invaderte Afghanistan under administrasjon Bush. Gjorde vi et valg da vi tillot Den norske Bondevik-regjeringen og såkalt «fredsbombe» Afghanistan under ledelse av Bush og Vesten. Vi kunne valgt en annen retning som ikke hadde resultert i dagens situasjon. Men det gjorde vi ikke. Dette var Vestens store valg, for fremtiden, en invasjon for noe vi aldri forsto og kommer aldri til å forstå, vi staket ut en retning vi aldri skulle valgt.

Så når vi fjernet våre venner i et håp om å nå noe vi ikke ville, glemte vi vår fremtid under skalkeskjul av noe vi enda ikke har fått vite. Det vil være feil å si at dagens situasjon, med Syria i tankene, ikke er et resultat av Vestens invasjon av Afghanistan, fjerningen av Saddam Hussain og Libyas store leder Muammar Gaddafi.
Da er det jo beklagelig at dagens situasjon i Norge med et tusentalls flyktninger fra disse landene vi har ødelagt, får det høyre-ekstreme miljøet i Norge til å blomstre, som det gjør i Sverige og resten av Europa også.

Så våre problemer i Syria eller med Syria er jo målet vårt, vi klager over å ha fått til akkurat det vi ville. Et resultat er nådd, Midtøsten er ustabilt, våre gamle venner som Russland er vår nye fiende. Europa-samarbeidet står for fall og ingen ser ut til å bry seg om problemene som virkelig betyr noe.

Nå var det riktig å fjerne Saddam Hussain fra Irak, selv om det var under falske premisser fra USA og Bush, ja for de fant jo ikke noe masseødeleggelses våpen i Irak, men dette ser ut som vi har glemt. Greit nok så har landet kollapset i etterkant av dette, men dette er vel det vi kaller kalkulert skade. Som vi da gjentok noen år sener i Libya under ledelse av Jens Stoltenberg og NATO med støtte fra USA, men denne gangen var det under uttrykket «Frihet til Folket» vi raserte et land. Nå viser det seg i ettertid at folket var vel ikke så viktig, siden vi raserte hele Libya, tok over oljeressursene og glemte folket av Libya som hadde alt under diktator Gaddafi. Skolegang, vann, mat, sykehus og ja infrastruktur de kunne leve med, men det var den gang, nå får de i det minste dø for friheten vi ga dem.
I retroperspektiv, kan det virke som Vestens store ledere var ute etter å fjerne en venn, Muammar Gaddafi, for hva han viste og ikke hva han gjorde, men dette blir en ren spekulasjon. Men han var en venn av oss.

Så hvor gikk det hele galt? Dette valget vi tok, målet vi ville oppnå, som nå er nådd. Var det da vi valgt Bush til president fremfor Al Gore?
Nei, langt ifra. Det er en kombinasjon av en rekke hendelser over mange tiår som har ført oss hit vi er i dag. De gale valgene og retninger, hvor noen har ført oss bak lyset uten at vi har forstått helt hva vi valgte eller gjorde.
Det er antikkens Rom vi opplever i våre dager, en gjentatt historie. Folket er fortsatt underholdt av gladiatoren i Colosseum, greit nok så er det 24 voksne menn i våre dager, med grønne knær som grynter høylytt mens de jager etter en rund kule som skal minne om en kanin.

Når vi nå finner oss sutrende over den så kalte «flyktningkrisen», fra landene vi har rasert, er dette resultatet av hva vi har gjort, hva vi ville oppnå, selve målet. Vi lærte aldri av historien om den lille mannen med bart, som i 1932 la en plan for å ta over Europa. Det er ikke Syrias folkevalgte president Bashar al-Assad som er fienden vår, det er heler ikke Russland og Putin, ISIS er heller ikke et resultat av disse to landene, men av oss.
Det er ikke alltid «Min fiendes fiende er min venn».

Dagens situasjon i Europa er resultatet og målet vi ville oppnå, det er nøyaktig hva vi jobbet for. Så jeg forstår ikke helt når jeg leser i avisen om overraskelsen vi får av flyktningestrømmen fra disse landene. Vi har ikke bygd disse landene opp, vi har rasert dem, vi har ikke sørget for mat og vann til folket. Vi har ødelagt landbruket, forgiftet drikkevannet og bombet infrastrukturen. Vi har bevæpnet enhver gruppering med terrorister vi har kommet over, i håpet om at de er våre venner i kampen mot en imaginær fiende. Beklager å si det, men vi får i våre dager som fortjent, vi holdes ansvarlig for at vi ikke tok ansvar.

Ja, det vil bli flere flyktninger, det vil bli større katastrofer og hungersnød. Vi står, i våre dager, ovenfor valget hvordan vi vil at fremtiden skal bli. Syria er en forvarsel eller en «prequel» om du vil, på hva som venter oss i fremtiden, hvis vi tillater oss å fortsette på veien vi har valgt. Det er din og min skyld.
La meg utdype, vi tok valget for fremtiden.

Goddagmann & Økseskaft





  • Comments(0)//dagens.goddagmannokseskaft.org/#post416