Goddagmann & Økseskaft

Goddagmann & Økseskaft

Goddagmann & Økseskaft

Velkommen til Tåkens tidsalder

Vi vil gjerne få lov til å ønske velkommen til det 21-århundre, tåkens tidsalder.

Velkommen til Www.GoddagmannOkseskaft.org

Moderne utvikling

Dagens beste maiPosted by Goddagmannokseskaft.org Fri, May 30, 2014 14:37:12

Kan ikke annet enn å tenke på Darwin når jeg leser artikkelen på DN.no om miljøskadelige stoffer. Om resultatet kalt cocktail-effekt av miljøgifter i kroppen. Utviklingen av miljøgifter i det moderne samfunn, alt fra jordbruk til moderne klær. Hvordan disse stoffene vi har benyttet i Gore-Tex tøy er funnet i polarmåkene i de Arktiske områdene.

Artikkelen åpner friskt med «slakt» av Avinor, for deres bruk av stoffet PFOS i brannskummet ved flyplassene i Norge. Avinor sluttet med dette stoffet tidlig på 2000-tallet etter at det ble kjent at PFOS var svært miljøskadelig. Men da var skaden allerede gjort, drikkevannet rundt flyplassene var allerede berørt av det kreftfremkallende stoffet PFOS.

Artikkelen trekker inn forskere fra andre land og deres advarsler mot bruken av miljøgifter, hvordan vi på under 50 år kan se en oppsamlingen av miljøgifter i kroppene våre. Det meste får vi gjennom maten vi spiser. Og forskerne frykter cocktail-effekten dette gir, økt fare for kreft, flere med diabetes og hormonforstyrrelser.
Hvordan denne effekten påvirker kommende generasjoner, ødelegger fruktbarheten vår, gir økte misdannelser hos fosteret og ikke minst gir lavere IQ på grunn av stoffer som legger seg på hjernen hos barnet.

http://www.dn.no/d2/2014/05/29/Milj/farlige-forbindelser

Så der sitter jeg på cafe midt i Oslo sentrum i en opphetet diskusjon med venner om situasjonen rundt det som blir omtalt som cocktail-effekten, ikke bare i denne artikkelen men i andre tidsskrifter og bøker som omhandler samme emne.
De slenger ut om at Staten burde gjøre ditt og gjøre datt for å forby miljøgiftene i maten.
Det kan late til at minne venner har løsningen på problemet, svaret på verdens epidemien som vi ser komme.
Her sitter jeg og titter opp på himmelen mens jeg teller flyene som dundrer over hodene våre. Imens jeg hører mine venners bekymring om sulten i Afrika, økte matpriser i Norge og hvor «dårlig» Avinor har oppført seg ovenfor de brannskum berørte menneskene. Sklir emnet sakte over til nyinnkjøpte treningstøyet og hvor velfortjent og godt det blir med 3 ukers ferie i Thailand.
Og utgangspunktet for de nye emnene er hvor mye de sparte på å kjøpe det nå og hvor billig de fikk luksusferien fordi de bestilte den på nett.
Ja, det kan late til at bekymringene over verden må sees i sammenheng med pris. Miljøvern og kloke valg har en pris, en pris som er høyere enn lykken ved billig produkter her å nå.
Vi vil gjerne kjøpe økologisk mat som er produsert på den fineste reneste måten, men da må den ikke koste mer enn et miljøfiendtlige produkt som skader oss.

Artikkelen på DN.no legger frem en sak som berører mange flere enn de brannskum berørte Avinor menneskene. Artikkelen peker på resultatet av produktet uten å ta hensyn til menneskets begrensinger.
Mine venner ser ikke sammenhengen mellom flybilletter til Thailand tur retur for 6 tusen med billige miljøskadelig produkter underveis, produsert på en møkkete måte, opp mot hva artikkelen sier om verdens utvikling.
Nei, tvert imot stiller vi oss uforstående til problemstillingen. Så når artikkelen på DN.no legger frem utviklingen hos fosteret og kommende generasjoners minkende intelligens på grunn av feil ernæring er det utviklingslæren til Darwin vi kan tenke på.

Dessverre har vi kommet hit i dag fordi vi ikke pratet om problemet eller prøvde å gjøre noe med det for mange år siden, vi lot det skje for en økonomisk vekst.
Skal vi mate verdens befolkningen som stadig vekk øker i antall må vi ha flere avlinger med mat som vokser fortere. Dette må vi gjøre gjennom sprøyting og genmanipulering.
Skal vi ha rent drikkevann må priser på flybilletter opp 1000 gangeren av hva den er i dag.
Så mine venners lykke er her og nå, basert på billige produkter produsert i Østen som de kan bytte ut hver 6. måned. Men dette er ikke en bærekraftig utvikling.
Vi holder Avinor ansvarlig for et valg vi tok, vi kan ikke se til Staten for noe vi gjør. Vi kan lure på hvorfor vi fikk valget mellom billig lykke her og nå fremfor glede i mange år fremover. Men du som meg valgte en løsning, vi kan ikke forvente at et intelligent valg skal tas av andre når vi ikke gjør det selv.

Så der har du Darwins utviklingslære: Sterkeste rett til å overleve.

Goddagmann & Økseskaft

#Cocktaileffekt





  • Comments(0)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.